Elektrisk sjølberging i Stordalen

Et av målene er å holde elbilene med egenprodusert, miljøvennlig strøm, samt at vi flytter endel av forbruket fra kveldstid til dagtid. For eksempel kjører vi nå vaskemaskin og oppvaskmaskin på dagtid og kan dermed bruke solenergi også her, sier Skjelbred.

Det at elektrisk strøm ikke kan lagres er også en sannhet med modifikasjoner hos familien i Stordalen. De har nemlig to helelektriske biler. Når den ene bilen er i bruk står den andre på lading, og dermed lagres strømmen på bilenes batterier. Eventuell overskuddsstrøm går inn på det ordinære strømnettet og blir solgt tilbake til strømlevereandøren, hvor Eggesvik/Skjelbred har en «plusskunde-avtale».

Pionerer innen elektrifisering

Familien Eggesvik/Skjelbred må regnes som pionerer innen elektrifisering. De kjøpte sin første elbil allerede i 2007(!) Den gangen var det adskillig skepsis overfor el-biler – mens i dag, 14 år senere, består hele 70% av nybilsalget av elektriske biler. Vi har også vurdert å installere solcelleanlegg i mange år, men først nå har vi tatt steget.

– For i likhet med elbil-teknologien har også solcelleteknologien endret seg mye, og i takt med at solcelleanleggene har blitt mer effektive, har etterspørselen gått opp og prisene gått ned.

Å installere solcelleanlegg er en relativt stor investering som det normalt tar mange år å nedbetale.

Dette vil selvsagt avhenge av kraftprisene. I perioder med høye priser vil investeringen betale seg raskere – og om kraftlinjene mellom nord og sør i Norgen hadde hatt større kapasitet enn de har i dag, ville vi kunne eksportert mer av den fornybare vannkraften til andre steder i landet – og til utlandet, og dermed fått en høyere kraftpris også her nord.

Dette vil nok helt sikkert skje før eller siden, sier Skjelbred, som er klar på at solenergi er fremtiden – også for privatboliger i Nord-Norge.

Det neste innen delingsøkonomi

Vi har nok bare sette starten på hva digitalisering av strømmarkedet, produksjon og distribusjon, kan gi av nye produkter og tjenester, sier Skjelbred, som mener at dette blir det neste innen delingsøkonomi.

Om vi tenker i et litt større perspektiv, kan vi se for oss hele boligfelt eller nabolag med samkjørte solcelleanlegg – altså småskala strømproduksjon satt sammen i mer helhetlige system. I perioder er forbruket lavt i noen husstander og høyt i andre, for eksempel når noen er på ferie eller på hytta, og da vil overskuddsstrømmen kunne benyttes av naboene.

Dette blir en form for delingsøkonomi som vil gi en nogenlunde rettferdig fordeling siden forbruksmøsteret hos den enkelte husstand vil endre seg over tid.

Styringsenheten i solcelleanlegget er koblet opp mot en mobilapp som gir oss full kontroll over produksjonen. Her kan vi se hvor mye strøm som blir produsert, både i sanntid og historisk. Vi kan også se hvor mye penger som er spart, hvor mye av strømmen som har blitt solgt tilbake til strømleverandøren og hvor mange tonn CO2 som har blitt spart.

Gode forhold for solenergi

I Bodøområdet er det gode forhold for solenergi, og det er dokumentert at lav temperatur øker effekten av hver enkelt solcelle. Allerede fra i mars og utover våren og sommeren er forholdene svært gode med rikelig lys nærmest hele døgnet, og naturlig nok noe lavere produksjon i de aller mørkeste vintermånedene, sier Cato Nilsen hos Elektro Bodø AS.

Solcellepaneler fås i forskjellige former og størrelser. I dette tilfellet er panelene montert direkte på takplatene, men det finnes også løsninger hvor solcellepanelene fungerer som taktekke, noe som kan være verdt å vurdere ved nybygg eller renovering av taket, sier Nilsen.

– Les mer om solceller for privatpersoner her.

Vi i Elektro tar gjerne en befaring for å vurdere mulighetene på ditt tak, enten det er på huset, garasjen eller hytta. Er det en flate, er det muligheter!