I kritiske situasjoner som denne spiller tiden og utstyret en viktig rolle – og akkurat som de skulle, meldte røykdetektorene fra til nødetatene og til hotellets resepsjon, som umiddelbart iverksatte evakuering av de ca 30 personene som befant seg i bygningen.

Takket være forbilledlig innsats fra hotellpersonalet og mannskaper fra brann- og redningsetatene, gikk det bra denne gangen – i tillegg til en annen vesentlig faktor som også var avgjørende; nemlig at brannalarmanlegget virket som de skulle.

Den brannrammede hotellfløya i 10. etasje er snart ferdig utbedret etter brannen.

Robust sikkerhetssystem

Sommerbakk er tydelig på viktigheten av at sikkerhetssytemene er på plass og at de virker når det trengs.

Hotellet er utstyrt med adresserbart varslingsanlegg, både automatiske og manuelle brannvarslere og rømningssystemer som røykdører, nødlys mv. Ved røykutvikling skal branndørene lukkes automatisk for å hindre skadelige gasser i å spre seg til resten av bygningen.

Heisene skal gå ned til 1. etasje og branntrappene skal brukes ved evakuering. Begge trapperommene er utstyrt med trykkvifter, som skaper overtrykk og sørger for at rømningsveiene er trygge og fri for skadelig røyk.

Dette er såpass effektivt at de færreste gjestene ved hotellet merket noe før de kom ut på gata og fikk se de store mengdene røyk som kom ut fra hotellets viftesystem, forteller Sommerbakk.

Thomas Rognan, sjef for Alarm og sikkerhet hos Elektro, sammen med sikkerhetssjef for Radisson Blu, Aleksander Sommerbakk.

Gode rutiner og kontroll

De fleste store hoteller og næringsbygg er utstyrt med lignende systemer, har utarbeidet rutiner for brannberedskap og avholder øvelser med jevne mellomrom.

– Det er bra og det er viktig, men det er også svært viktig å kontrollere at alle tekniske installasjoner virker som de skal – når de skal. Gjør detektorene jobben sin? Er adresseringen på brannalarmanlegget korrekt? Virker branndørene og trykkviftene?

Hos Radisson Blu har vi fast avtale med Elektro Bodø AS, som sørger for jevnlig kontroll av hele systemet. Det gir ekstra trygghet for våre gjester og for oss som jobber her, sier sikkerhetssjefen, som sammen med avdelingsleder for Elektro Bodø AS sin avdeling for alarm og sikkerhet, Thomas Rognan, poengterer at det er mye som kan gå galt på såpass store anlegg.

Det kan for eksempel oppstå slitasje på mekaniske deler, feil på elektronikk og det kan gjøres bygningsmessige forandringer som krever at man bør ta ekstra hensyn til brannsikkerhetssystemene.

Kontrollpanel for trykkviftene i hotellets trappeganger.

Kontrollpanelet for det adresserbare brannvarslingsanlegget viser nøyaktig hvor på huset brannen har oppstått.

Elektro har avanserte systemer for overvåking av anlegg og registrering av avvik, som sammen med gode rutiner for oppfølging og utbedring av feil og mangler gir full oversikt og trygghet for at anleggene er i orden til enhver tid.

Det at våre folk kjenner anleggene godt – og i noen tilfeller også har vært med på prosjektering og installasjon av anleggene, bidrar også til ekstra trygghet.

Kontakt Elektro for mer informasjon om brannsikkerhet.

Gjennomsnittlig omkommer 61 personer i brann pr år i Norge, og selv om trenden har vært fallende de siste årene, er det fortsatt mye som kan gjøres for å bedre sikkerheten – både i næringsbygg og i private hjem.

Det er ikke tvil om at det i en god del tilfeller tas for lett på overvåking, kontroll og vedlikehold av barnnsikkerhetssystemene, sier Rognan, og det kan være mange, både praktiske og økonomiske årsaker til det.

– Men, når uhellet er ute og det virkelig gjelder, er det god å vite at det som kan gjøres er gjort og alt virker som det skal.

Markedsanalyser både før og etter Corona traff oss, peker på at servicemarkedet er lønnsomt og mindre utsatt for svingninger. Innføringen av systemet i stadig flere bedrifter åpner derfor for vekst i et viktig satsningsområde for oss. Systemet har i den tiden det har vært i bruk vist umiddelbar effekt i form av bedre kontroll internt, og ikke minst fornøyde kunder.

Internkontroll er forebygging, og skal man forebygge må man vite status. Det er viktig for sikkerheten, og det er godt for lommeboken. Vi utfører nå kontroller, administrerer avvik og lager rapporter direkte fra telefon eller nettbrett. Vi som kontrollør, og kunden selv, får tilgang til et dashboard og automatisk varsling for kontroller som er planlagt eller utført, oppdagede avvik og kostnaden med å få de utbedret. Avvikene dokumenteres effektivt og grundig med avviksbilder, kontrollpunkter, kritikalitet, forslag til utbedring og anbefalt frist.

Les mer om våre tilbud på service, drift og vedlikehold.

Bedrifter i Elektrogruppen som nå benytter felles plattform:

• Elektro Team AS
• Elektro Bodø AS
• Elektro Mo AS
• Elektro Helgeland AS
• Meløy Elektro AS
• Nilsson AS
• Nilsson Haras AS
• Nordkontakt AS

Avdelingen alarm og sikkerhet i Elektro Bodø AS påtar seg en omfattende leveranse til fylkeshuset i Bodø. Vi skal levere komplette avanserte sikkerhetsløsninger, hvor vi er selv står som ansvarlig for alle fag.

Vi er stolte av å kunne levere en komplett sikkerhetsløsning til Nordland fylkeskommunes hovedsete. Omfanget viser bredden i våre tjenester og kompetansen hos våre prosjektledere og teknikere, forteller avdelingsleder Thomas Rognan.

Les mer om hva Elektro AS kan tilby av Alarm og sikkerhetstjenester for bedrifter her.

Arbeidet skal starte 1. februar, og et topp moderne sikkerhetssystem for fylkeshuset skal etter planen stå ferdig 30 april 2021.

Andreas er 36 år og utdannet bachelor i Fornybar Energi. Han har jobbet fire år som distriktssjef Elektro Nord i Mesta Elektro. Før det jobbet han som enhetsleder teknisk i Flakstad kommune og som prosjektleder/trainee i Caverion Bodø. Fra april i år var han seksjonsleder teknisk drift ved utbyggings- og eiendomskontoret i Bodø kommune.

Det har vært noen intensive uker hvor jeg har prioritert å bli kjent med alle medarbeiderne i avdelingen. Jeg liker å jobbe med mennesker, og gleder meg til å lede en avdeling med så mange dyktige folk, sier Andreas – og legger til at han skal forsøke å være smøring i maskineriet og ser fram til å jobbe med tverrfaglige prosjekter, og samspillet med øvrige fag og avdelinger i Elektro Bodø og våre søsterbedrifter i Elektrokonsernet.

Jeg er ydmyk for den enorme kompetansen som sitter i veggene i både automasjon og ventilasjon, og har fått svært god nytte av å prate med hver enkelt for å forstå mer av hvor kunnskapen sitter.

Vi er godt fornøyd med at Andreas takket ja til stillingen i Elektro Bodø og gleder oss over å ha fått enda en ung og dyktig kar med på laget, sier konsernsjef Einar Jørgensen.

Elektro Bodø AS er underlagt Lafopa Industrier AS og påtar seg en todelt leveranse til Mørkvedbukta Renseanlegg. Vi skal levere teknisk infrastruktur og automatikk til både bygget og prosessanlegget. Omfanget for Elektro Bodø AS og Nilsson AS samlet sett omfatter rør, ventilasjon, elektro og automasjon.

Kalkulasjonsleder Stephen Antonsen overleverer prosjektet til prosjektleder totalteknisk Morten Arntzen. Fra venstre: Rune Andersen – prosjektleder ventilasjon, Andreas Lillejord – daglig leder Nilsson, Kjell-Ivar Johansen – prosjektleder automasjon, Morten Arntzen – prosjektleder totalteknisk, Stephen Antonsen – kalkulasjonsleder.

Anlegget har likhetstrekk med det vi har levert til Stokkvika Renseanlegg, et prosjekt som avsluttes i disse dager. Vi tror på synergieffekter herifra, og ser fram til nok et godt samarbeid med Lafopa Industrier.

Kalkulasjonsfasen har vært krevende da prosjektet har vært lyst ut ved flere anledninger, og med mange totalentreprenører som konkurrerer om jobben. Det er godt å omsider lande et «kjent» prosjekt sammen med en god samarbeidspartner, forteller kalkulasjonsleder Stephen Antonsen.

Gjennomføringen skal starte innen kort tid, og renseanlegget skal etter planen stå ferdig sommeren 2022.

Våre rørleggere er i daglig nærkontakt med vann, både det som kommer inn og det som går ut igjen. Heldigvis er det meste av avløpsvann “rent og pent”, men ikke alt. Selv om vi kanskje ikke tenker over det i hverdagen, skylles store mengder plastavfall ut med avløpsvannet og havner i havet. Dette må vi gjøre noe med!

i Elektrogruppen har vi et bevisst forhold til miljø, både på egne- og våre kunders vegne. Vi arbeider hele tiden med nye, smartere og energieffektive løsninger som tilsammen skal bidra til et bærekraftig miljø med færrest mulig fotavtrykk.

Vi tror det nytter å løfte i flokk og at vi sammen kan skape et bedre miljø. Derfor støtter vi årets TV-aksjon og gleder oss over å akusjonere bort en elektriker og en rørlegger for en dag.

– Anlegget består av 360 kvadratmeter panelflate med en installert effekt på 72 kWp. Anlegget kan enkelt skaleres opp ved å ta i bruk annet ledig takareal, forteller prosjektleder Daniel Mathisen hos Elektro.

For å imøtekomme det økte behovet for energieffektive og fornybare løsninger mobiliserer Elektro med mål om å bli ledende installatør av sol-prosjekter i nord.

– Vi ser en vekst i interessen for solenergi og øvrige enøk-tiltak, og dette prosjektet gir oss god erfaring, både på installasjon og drift av slike anlegg, sier Mathisen, som mener Elektro AS, Bodø Energi AS og de øvrige eierne av Energihuset er fremoverlente.

– De tør å tenke nytt og satser på spennende energieffektive løsninger og systemer. For eksempel har vi byttet ut store deler av belysningen i Energihuset med energieffektive LED-armaturer, sier prosjektlederen, og legger til at neste store installasjon av solcelleanlegg blir på nye Mørkvedbukta skole.

Konsernkoordinator Andreas Sandness Melby i Elektrogruppen ønsker å gjøre en forskjell gjennom å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. – Små skritt vil samlet utgjøre store løft, sier han.

Gratis, tilgjengelig og klimavennlig

Solen er en gratis, lett tilgjengelig og en klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt.

– Trenden er en reduksjon i kostnadene for utbygging, mens etterspørselen øker. Derfor tror vi sol vil spille en stor rolle i fremtidens energisystem, og vi mener solenergi har potensiale til å bli en viktig fornybar energikilde også her nord, til tross for snø, kulde og mørke, sier Mathisen.

Det er dokumentert at lav temperatur øker effekten av hver enkelt solcelle. Samtidig spiller begrenset tilgang på lys i vinterhalvåret negativt inn.

– Vi forventer naturlig nok lavere produksjon i de mørkeste vintermånedene, men allerede fra i mars og utover våren og sommeren er forholdene til gjengjeld svært gode, forklarer prosjektlederen.

For å fange solinnstrålingen over størst mulig del av døgnet, er solcellepanelene vinklet øst-vest med kun 10 grader helling.

– I tillegg leveres dette anlegget med teknologi som gjør at det produserer opptil 25 prosent mer solstrøm enn tradisjonelle solcelleanlegg, sier Mathisen.

Montør Arve Austvik og lærling Lucas Bendiksen i elektrogruppen monterer solcellepaneler på taket på Energihuset.

Solcelle for små og store bygg

Ettersom panelene er skalerbare og finnes i ulike formater, kan de passe for små installasjoner på bolighustak, så vel som på store næringsbygg eller industrianlegg.

– Er det flate, er det mulighet, sier prosjektlederen.

Solcelleparken er tilnærmet vedlikeholdsfri og teknologien som anvendes på Energihuset vil gi eieren av bygget fullstendig oversikt over både produksjonen og ytelsen til hvert enkelt solcellepanel på taket.

– Produksjonen til hvert enkelt solcellepanel kan avleses på PC, telefon eller nettbrett i sanntid, forteller Mathisen.

Nå monterer elektrogruppen Nordlands største solcelleanlegg på taket av Energihuset. Et prosjekt som skal gi erfaring og kompetanse med mål om å bli ledende installatør av sol-prosjekter i nord.

Små skritt – store løft

For Elektro ligger det konkurransekraft i å tenke bærekraft.

– Vi kan gjøre en forskjell gjennom å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn med bevisste handlinger, sier konsernkoordinator Andreas Sandness Melby.

Han mener mange små skritt vil utgjøre store løft for en mer bærekraftig region i nord.

– Et enhetlig system hvor bygg, teknikk og mennesker «snakker sammen» er avgjørende for å nå nullutslippsambisjoner på sikt, sier Melby, og legger til at elektrogruppens ingeniører kan delta i kartlegging, mulighetsstudier, bidra fra idéfasen til produktutvikling og senere installasjon og smart energieffektiv drift.