Elektro ansatt på oppdrag i varebil fylt med verktøy.

Vi har beredskap hele døgnet, alle dager i uken.

Vi har beredskap hele døgnet, alle dager i uken.

Skulle du ha behov for elektriker eller rørlegger har vi nødvendig ressurser tilgjengelig.

I åpningstiden kan du ringe 75 50 37 00.
Utenfor åpningstiden:

415 03 700 – elektriker Bodø-regionen
414 03 750 – rørlegger Bodø-regionen
761 10 633 – elektriker Vesterålen
934 66 382 – elektriker Mo i Rana-regionen
757 20 200 – elektriker Meløy-regionen


David Framvik, servicekoordinator Elektro(til høyre) tar Terje Sundsbø i Norik i hånden.

Elektro Bodø AS har inngått avtale med Norik

Elektro.noAktueltAktuelt: Elektro Bodø

Elektro Bodø AS har inngått avtale med Norik

Elektro Bodø AS har inngått avtale med Norik om produktene Norik Web og Norik Mobil for håndtering av serviceavtaler og internkontroll. Internkontroll er forebygging, og skal du forebygge må du vite status.

Med et kundefokusert system i bunnen oppnår vi full oversikt over status for de bygg vi følger opp, og er stand til å ivareta kundens behov på best mulig måte i tråd med internkontrollforskriften. Alle tekniske fag vi leverer er innbefattet i databasen og effektiviserer planlegging og gjennomføring av de totaltekniske avtalene betraktelig.

Med Norik mobil utfører vi nå kontroller, administrerer avvik og genererer rapporter direkte fra telefon eller nettbrett. Vi som kontrollør og kunden får selv tilgang til et dashboard og automatisk varsling for kontroller som er planlagt eller utført, oppdagede avvik og kostnaden med å få de utbedret. Avvikene dokumenteres effektivt og grundig med avviksbilder, kontrollpunkter, kritikalitet, forslag til utbedring og anbefalt frist.

Vi er glade for at vi nå ar et komplett system på plass for å ta vare på verdiene. Internkontroll er viktig, både for sikkerheten og økonomi!


10 års arbeid ved nye Nordlandssykehuset – ingen uhell

Elektro.noAktueltAktuelt: Elektro Bodø

10 års arbeid ved nye Nordlandssykehuset – ingen uhell

For Elektro Bodø er det stort å se tilbake på ti år med innsats for det nye Nordlandssykehuset. En jobb som har vært alt annet enn enkel. – Det handler om liv, sier leder Einar Jørgensen i Elektro AS.

– Det er krevende å jobbe i et bygg med sårbare mennesker og et helsevesen i full drift. Derfor er det ekstra givende at det har gått så bra. Det har ikke vært noen alvorlige hendelser disse årene, sier Jørgensen.

Han forteller at Elektro har hatt ansvaret for alt av elektro og teleanlegg i storutbyggingen til Nordlandssykehuset, og har omsatt for omlag 300 millioner gjennom tilsammen tre kontrakter disse ti årene.

– Vi har hatt opp til 35 ansatte på jobb på sykehuset på det meste, noe som kan sidestilles med en middels stor bedrift. Dette har vært et stort prosjekt og et avansert bygg, og det mest imponerende er jobben som er gjort mens sykehuset har vært i drift – på alle måter. For det er sårbart og det handler til syvende og sist om liv, sier Jørgensen.

Leder Einar Jørgensen hos Elektro Bodø AS, tidligere utbyggingssjef ved Nordlandssykehuset Terje Arthur Olsen, prosjektleder Wiggo Bjørnerud hos Elektro Bodø AS, anleggsleder Alexander Johansen Welle hos Elektro Bodø AS og utbyggingssjef Helge Antonsen ved Nordlandsykehuset er alle glade for 10 år med iherdig innsats, god dialog og snart et flunkende nytt og moderne sykehus i Bodø. (Alle foto: Christine Karijord)

Nøkkelfaktorer for suksess

God planlegging, tålmodighet, koordinering og jevnlige møter med åpen og direkte dialog er noen nøkkelfaktorene som både tidligere utbyggingssjef Terje Arthur Olsen, utbyggingssjef Helge Antonsen og avdelingsleder prosjekt Wiggo Bjørnerud hos Elektro Bodø er enig om kan beskrive hvorfor det har gått så bra disse årene.

– Dette er et lass vi har dratt sammen, ingen tvil om det. Det har vært mange aktører involvert, både entreprenører, byggherre, sykehusorganisasjonen og ikke minst pasienter og de som jobber på de forskjellige avdelingene, sier Bjørnerud.

Han beskriver rokkeringer og flytting av hele sykehusavdelinger og hvordan hele ombyggingsprosessen har blitt organisert for å tilrettelegge for både pasienter, sykehuspersonale og entreprenører. At konsekvensen ved strømbrudd har vært sikret med reservekraft og nødstrømsforsyning for å sikre liv og helse under utbyggingen.

– Det har vært godt samarbeid fra alle de involverte, og stor forståelse fra brukere av sykehuset. Det har vært et svært komplekst prosjekt med et sykehus full av teknikk og med innholdsmessige avanserte bygg, sier Antonsen.

Begrensninger og pasientsikkerhet

I hele den ti år lange byggefasen har pasientsikkerhet vært hovedfokus. Noe som gir begrensninger på frihetsgraden og som gjør arbeidet til alle involverte særdeles kompleks og komplisert.

– Det er ikke et kontorbygg vi har renovert og bygget ut. Det er et høyteknologisk sykehus i Bodø sentrum. Vi har hatt strenge tidsplaner og stor velvilje hos entreprenører til å ferdigstille. Jeg vil si at lojaliteten og viljen hos Elektro har vært upåklagelig, sier utbyggingssjefen.

For Olsen, med erfaring fra blant annet bygging av operaen i Oslo, er det uten tvil gjort en solid innsats fra alle hold i sykehusprosjektet.

– Dette er kanskje en av de mest komplekse utbygginger vi har hatt i Norge, sier Olsen, som vil berømme Elektro for effektivitet og leveringsevne på alt fra lys, stikk, nødstrøm og pasientsignalanlegg.

– Elektro har levert alt som går på strøm. Det har vært mye rivning, og konsekvensene er helt klart tilstede hvis man skulle kappe en feil ledning. Ikke fatale med tanke på liv og helse, men det ville skapt stor usikkerhet i organisasjonen, sier den tidligere utbyggingssjefen.

Utbyggingssjef Helge Antonsen ved Nordlandssykehuset vil berømme Elektro Bodø AS for jobben som er gjort de ti årene med i full oppgradering av Nordlandssykehuset. – Dette har vært en kompleks og utfordrende jobb, sier han.

– Man blir godt kjent

Det å jobbe sammen med rom for dialog, problemløsning og åpenhet for diskusjoner, gjør at folk i et så langvarig prosjekt som utbyggingen av Nordlandssykehuset blir godt kjent.

– Selv om vi har diskutert underveis har vi alltid kommet fram til gode løsninger. Det er viktig med fravær av tvil på et prosjekt som dette og at folk er flink til å spørre når det er usikkerhet. Resultatet nå er et nytt sykehus, det er bare skjelettet som står igjen, sier Antonsen.

For Elektro har det betydd mye å kunne bidra til et tidsriktig sykehus og utføre en jobb som gjør en stor forskjell for folk. Også faglig sett har prosjektet vært utviklende.

– Det er klart at betydningen av denne typen prosjekt har oppretthold engasjementet vårt, og i tillegg har vi som bodøfirma hatt stort eierskap til det vi faktisk bidrar med for folk. At vi er nært har gjort oss fleksible med tanke på å sette inn flere i jobben ved behov, og kunnskapen vi har tilegnet oss disse årene, den forblir i Bodø, sier Jørgensen.

– Jeg er stolt over alt vi har fått til i sykehuset uten skader. Det har alt i alt vært en lærerik og veldig interessant prosess, sier Bjørnerud som har vært prosjektleder fra Elektro Bodø.


Eivind Tjønndal, leder for Elektro, møter Einar Jørgensen sin første dag som lærling.

Lærlinger er vår viktigste kilde til rektruttering

Elektro.noAktueltAktuelt: Elektro Bodø

Lærlinger er vår viktigste kilde til rektruttering

For leder Einar Jørgensen i Elektro AS er det stort å ta imot motiverte lærlinger på tampen av sommeren. En lang tradisjon med mål om å utdanne dyktige fagarbeidere. – De er vår viktigste kilde til rekruttering, sier han.

– Kompetanse er en av nøklene til suksess. Derfor prioriterer vi å rekruttere motiverte og flotte ungdommer som ønsker utvikling og læring gjennom å være lærlinger. Det vi tilbyr er trygg og tett oppfølging slik at hver enkelt får spesialisert seg innen sitt fagfelt. De får ferdigstilt utdannelsen sin her hos oss og dermed muligheten til å bli dyktige fagarbeidere, sier Jørgensen.

Han forteller om et presset jobbmarked og rift om flinke rørleggere og elektrofagarbeidere – som automatikere, telekommunikasjonsmontører og elektrikere – for å nevne noen. Og at ungdommer som velger yrkesfagutdanning har gode kort på hånden.

– Flinke fagarbeidere er allerede og vil fortsatt være svært ettertraktet i arbeidsmarkedet. Lærlinger er vår viktigste kilde til rekruttering. Det handler både om læring av fag, men også om å lære den kulturen vi har i bedriften. Vi ønsker medarbeidere som jobber etter vår elektro-standard, og den beste måten å lære dette på, er å starte som lærling her, sier elektrolederen.

12 MOTIVERTE LÆRLINGER

For Eivind Tjønndal (18) og Frida Holum (18) har elektroyrket bestandig fascinert. Det var aldri noen tvil om det å velge et yrkesrettet utdanningsforløp.

– Jeg har bestandig vært interessert i hvordan ting fungerer, særlig elektriske duppedingser, helt siden jeg var lita, forteller Holum.

Hun har vært den eneste jenta i klassen i to år på videregående. En tid hun beskriver som veldig bra.

– Man blir vant til å være den eneste jenta i klassen. Man blir vant til å være «en av gutta». Ja det er litt tilpasning med tanke på oppførsel, for vi er jo forskjellig – men når vi først fant tonen så gikk det bare bra, forteller hun.

Hun tror kanskje at jenter vegrer seg fra å søke seg inn i såkalte «gutteyrker», kanskje med tanke på redsel for å bli alene fordi det er få jenter der fra før.

– Jeg var veldig sikker på valget, og jeg anbefaler andre jenter om å gjøre det samme hvis de har lyst, sier hun.

VIKTIG OPPGAVE FOR SAMFUNNET

Jørgensen håndhilser på lærlinger. Småprater og ønsker dem alle hjertelig velkommen til både Elektro og Nilsson. 12 stykker som skal lære seg hva arbeidslivet handler om og hvordan det de har lært på skolen kan settes ut i praksis.

– Vi er veldig heldig som får ta imot disse ungdommene i dag. Etter to år med videregående opplæring i skole så gjenstår det nå to og et halvt år som lærlinger hos oss før det til slutt resulterer i fagbrev. Forhåpentligvis også ansettelser av dyktige medarbeidere, sier Jørgensen.

Han poengterer at det også er en viktig samfunnsoppgave å gi ungdommer og voksne muligheten til å fullføre fagutdannelsen, og at de som kommer til bedriften også er med på å skjerpe kompetansen innad.

– Dette er unge mennesker som har fått den digitale kompetansen med morsmelka, som kommer inn til oss med tusen spørsmål, er entusiastiske og energiske med ny giv. Dermed gir de også mye tilbake, sier Jørgensen.

Gruppebilde med nye lærlinger hos Nilsson AS og Elektrogruppen.

Frida Holum, Eivind Tjønndal, Henning Rørvik, Thomas Myklebust, Johan Sandbakk, Krister Vik, Dawit Senere, Younas Amjad, Simen Vrybloed, Jørgen Andreassen, Simon Fagervik og Sander Wensell-Lange, skal nå inn i læretiden hos Elektro og Nilsson. Alle viktige fagarbeidere for fremtiden.

KLAR FOR KUNNSKAP OG PRAKSIS

Tjønndal som skal bli elektriker sier han gleder seg til å sette skolekunnskapen ut i praksis. Han er motivert, og har valgt et yrke han mener vil gi en fast jobb hvis alt går etter planen.

– Jeg var litt skolelei, og valgte derfor yrkesfag. Nå er jeg veldig motivert. Jeg ser for meg å få utbrodert kunnskapen jeg har begynt å ta inn i tiden fremover. I første omgang blir det å lære mer om elektriske installasjoner i hjem, sier 18-åringen.

Han tror arbeidsdagene fra morgen til ettermiddag skal bli overkommelig.

– Det blir nok en tilvenningsperiode før vi kommer inn i rytmen. For meg er det lettere å jobbe for å få kunnskap, så dette passer meg veldig bra, sier Tjønndal.

– Vi skal nok sørge for at dere blir skikkelig flinke fagfolk, at dere får den oppfølgingen dere behøver og at dere trives. Det er viktig å trives på jobb, sier Jørgensen.


Barn på fotballbanen sammen med leder i Elektrogruppen.

Utrolig artig å se ungene med Elektro på brystet

Elektro.noAktueltAktuelt: Elektro Bodø

Utrolig artig å se ungene med Elektro på brystet

Vi snakker høy puls, latter og gode samtaler da daglig leder Einar Jørgensen i Elektro AS møtte Hunstad Fotballklubb for å sparke ball. – Utrolig artig å se ungene med Elektro på brystet, sier han.

På Tine Fotballskole på Mørkvedlia er det knallsol, glade barn og fotballsparking hvor man enn snur seg.

– Utrolig fint at dere i Hunstad Fotballklubb samler barna og arrangerer fotballskole rett før skolestart. Det er en fin anledning til å komme seg i gjenge etter sommeren, og se så gøy de har det, sier Jørgensen.

Han treffer daglig leder i Hunstad fotballklubb Ole Rasch, som har samlet sammen en gjeng fra flere av klubbens lag, alle med Elektro på fotballdraktene.

– Det å dra ut for å treffe barna, se hvordan de har det og høre hva de får ut av det å være på et fotballag, det viser virkelig at vi gjør det riktige når vi støtter barneidretten, sier Jørgensen.

VIKTIG Å SENTRE

Lucas Johnsen (9,5) og Johan Dalhaug (9,5) spiller begge to på Hunstad gutter 2009. De er begge veldig opptatt av fotball og har klare tanker om hva det faktisk handler om være lagspiller.

– Jeg spiller mest sentral midtbane, og da får jeg ofte ballen fra de andre på laget. Det som er viktig da er å sentre videre. For det kan være andre som har bedre målsjanser enn meg selv, sier Johnsen.

Både Johnsen, Dalhaug og ikke minst Jørgensen er enig i at samarbeid er veldig viktig, og at oppgavene i et team må fordeles på alle som er med.

– Sånn er det hos oss i Elektro også, at de som jobber sammen som et lag har forskjellige ting de er gode på. Også hos oss er det veldig viktig å samarbeide for å kunne gjøre en så god jobb som mulig for folk som behøver hjelp fra oss, sier elektrolederen.

– DET ER VELDIG GØY MED FOTBALL

Dalhaug forteller at han stort sett spiller spiss. Og selv om han liker å sette ballen i mål, så er det likevel veldig viktig for han å være en god lagspiller.

– Jeg presser ofte motstandere, passer på at jeg er i posisjon til å få tak i ballen fra de andre. Men det er viktig å samarbeide, for gjør vi ikke det så klarer vi ikke å skåre mål. Ingen kan vinne kampen alene, sier niåringen.

– Så er det bra at vi har det gøy. For det er gøy å være fotballspiller sammen med gode venner. Det er veldig fint å treffes, legger Johnsen til.

For Jørgensen er det artig å høre barnas refleksjoner som kan relateres direkte til arbeidslivet.

– Dette er gode eksempler på hvorfor barneidretten er så viktig. Det å lære samarbeid og at alle skal få være del av et team uansett forutsetninger. Det samme gjelder arbeidslivet. Og at barna lærer dette tidlig er god ballast videre i livet, sier Jørgensen.

ET DERE HVA EN ELEKTRIKER ER?

Dialogen går videre. Nå er det elektrosjefen sin tur å fortelle om bedriften som alle spillerne i Hunstad Fotballklubb bærer på draktene sine.

– Elektro, det er litt vanskelig å beskrive, men det er noe elektrikergreier, sier Dalhaug, som forteller at han har tenkt å bli tog-fører når han blir stor.

– Jeg tror en elektriker fra elektro kommer og fikser elektriske ting i huset hvis det blir ødelagt, sier Johnsen .

– Dere har rett begge to. Vi arbeider med mye forskjellig i Elektro, men vi kan ordne det slik at det blir strøm i stikkontakten for å få lys, eller strøm til komfyren når vi lager middag, eller til vaskemaskinen når fotballdrakta skal vaskes. Og vet du Johan, du som vil bli lokomotivfører. Mange tog i dag er elektriske, og de er mer miljøvennlige, forklarer Jørgensen.

– Ja, og når vi må lade mobiltelefoner eller ipadder, da behøver vi elektro, smiler Johnsen .

Leder i Elektro AS, Einar Jørgensen, blir driblet av jentene Susanne og Une fra Hunstad Fotballklubb.

Leder Einar Jørgensen i Elektro AS blir driblet av jentene Susanne Inéz Albrigtsen (14) og Une Marie Tjærandsen-Skau (15). – Pulsen går opp av å spille fotball, smiler Einar Jørgensen.

KLART FOR EN MATCH

Så er det tid for å utfordre elektrosjefen på fotballbanen. Ingrid Oliva Teigen Kildal (10) og lillebror Jacob Teigen Kildal (7,5) kommer til sammen med pappa Joachim Kildal som både er trener og fotballskoleleder. Med seg har de også jentene Une Marie Tjærandsen Skau (15) og Susanne Inéz Albrigtsen (14) fra jenter 15- 16.

– Det å spille fotball lærer oss å holde motivasjonen oppe. Så kommer det mye sosialt ut av det utenom fotballbanen også. Det skaper et generelt godt miljø. I tillegg lærer vi å gjøre en innsats for å få ting til, sier Tjærandsen-Skau.

Lagvenninnen er enig. Man får mye ut av det å være del av et fotballag og miljøet rundt.

– Vi får oppleve mestringsfølelsen, og det er helt sikker bra for oss når vi blir voksne og skal inn i arbeidslivet, sier Albrigtsen.

– Dette er musikk i ørene til en næringslivsleder. Det er jo det det handler om i arbeidslivet også. Kameratskap, innsats, samarbeid og mestring, sier Jørgensen og legger til; så må dere huske på at vi behøver mange elektrikere i årene som kommer – og gjerne jenter.

– Kanskje det, smiler de før kampen blåses i gang og fotballgjengen skal drible elektrosjefen.